Hev engangsstønaden til 1G

Gravide i full jobb får opptil tolv ganger mer i stønad enn de som er uten arbeid. En slik skjevfordeling av offentlige velferdsgoder i barnets første leveår fremmer ikke prinsippet om samfunnsdeltakelse på like vilkår. Mens det offentlige gjennom foreldrepengeordningen tar et stort økonomisk ansvar for omsorg for barn med yrkesaktive foreldre, tas det lite økonomisk ansvar når foreldre har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. For sistnevnte gruppe blir de økonomiske vilkårene for familien i barnets første leveår, i større grad en privat utfordring og bekymring.

 

Tilknytning til arbeidslivet ligger som en premiss for utformingen av velferdsordningene for barnefødsler, uavhengig av utdanning og yrke. Skillet går mellom de som har yrkeslivstilknytning og de som ikke har det. Dette ligger også som et grunnlag i familieplanleggingen. Selv om det som oftest neppe er økonomiske ordninger unge mennesker tenker på før de får barn, er foreldrepenger og barnehagedekning viktig. Det fører til at mange studenter venter til de er godt etablert i yrkeslivet før de får barn. Det har igjen ført til at en gjennomsnittlig fødende kvinne i Norge i dag er 30 år, mot 26 år i 1975.

 

Norske kvinner får barn senere, og de får dem mens de er i gang med en yrkeskarriere. De får dermed barn i en periode der lønnsutviklingen kunne vært betydelig, og hvor tapet av skatteinntekter og arbeidsinnsats for samfunnet er større enn for kvinner i 20-årene. I tillegg er støtteordningene langt dyrere. Et avbrekk i yrkeskarrieren vil også kunne påvirke likestillingen mellom kjønnene i negativ retning.

 

De som får barn sent får sannsynligvis færre barn enn de kunne fått dersom de fikk barn tidligere. Mange flere sliter også med å bli gravide på grunn av lavere fertilitet i høyere alder. Det har igjen ført til at det fødes for få barn i Norge til å opprettholde befolkningstallet. Siden ikke alle kvinner får barn må vi ha en fødselsrate på 2,1 bare for å opprettholde befolkningen. I dag for kvinner i snitt bare 1,76 barn hver.

 

Foreldre som ikke mottar foreldrepenger mottar i dag engangsstønad. Den er på kr 44190, og er ikke gjenstand for årlig regulering, men bestemmes av Stortinget over statsbudsjett. Engangsstønaden er altså ikke mer enn i overkant av en gjennomsnittlig månedsinntekt. En økning i engangsstønaden vil redusere forskjellene i samfunnet og gi foreldre uten fast tilknytning til arbeidslivet en mulighet til å gi sine barn en enda bedre oppvekst. Bedre betingelser for å få barn før man kommer i fast arbeid vil også gjøre det enklere for studenter å velge å få barn.

 

 

Høyres Studenter vil derfor:

·Heve engangsstønaden til 1 G.

Sist oppdatert: -/-
  • Besøk: 548