Et medisinsk unødig tiltak

0 onsdag 20 mars, 2013 i Nyheter

Et medisinsk unødig tiltak


Mediene har forsømt sin rolle om tidlig ultralyd, når de ikke løfter de medisinskfaglige utfordringene ved screening etter sjeldne sykdommer.


SVs landsmøte vedtok i helgen å gå inn for offentlig finansiert tidlig ultralyd. Fra før av har dessuten både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stilt seg positive til tidlig ultralyd. De etiske utfordringene ved å innføre et screeningtiltak, der det primære man søker er å finne fostre med nedsatt funksjonsevne, er blitt godt belyst både i media og i leserbrev. Derimot mener jeg at mediene sterkt har forsømt sin rolle i denne saken, når de ikke har løftet alle de medisinsk faglige utfordringene ved screening etter sjeldne sykdommer.

Ingen medisinske tester er helt sikre. Det vil alltid være en viss risiko for at man enten får et falskt positivt (testen sier sykdom tross friskhet) eller falskt negativt svar (testen sier friskhet tross sykdom). Kort sagt kan man si at det er lettere å finne en orkidé, dersom du leter i tropiske strøk enn i Norge. Slik er det for våre medisinske tester også, dersom man ukritisk leter etter sjeldne sykdommer der det er svært lav sannsynlighet for å finne sykdom, vil de fleste positive prøvene være feilaktig positive. De videre og mer invasive utredningene vil da forårsake mer skade enn det gagner pasienten. Ut i fra slike argumenter tilsier god medisinsk praksis at det er like feil å utrede unødig, som det er å utrede for lite ved sannsynliggjorte mistanker om sykdom.

Med en slik tilnærming stiller jeg meg sterkt kritisk til at flere politiske partier går inn for såkalt tidlig ultralydundersøkelse i kombinasjon med blodprøve for alle kvinner. (Heretter bare kalt tidlig ultralyd, for å være på linje med sjargongen i media). Dette vil si en mulighet for å ta offentlig finansiert ultralyd i svangerskapsuke 12. Tidlig ultralyd gjennomføres i all hovedsak på én indikasjon, nemlig påvisning av en karakteristisk nakkefold hos fostre med Downs syndrom. I dag tilbys denne muligheten til alle kvinner over 38 år. Her eksisterer det medisinsk faglig grunner, fordi Downs syndrom som fosteret undersøkes for, forekommer oftere hos barn av eldre kvinner (ca. 0,5-1 % av fostre til kvinner som er over 38 år). Når tilstanden det screenes etter er relativt sett hyppigere, øker den diagnostiske verdien av de medisinske testene, og færre potensielt skadelige utredninger gjøres på friske fostre.

Hos gravide kvinner under 30 år vil derimot færre enn 1 av 1000 fostre ha Downs syndrom. Ved screening etter så sjeldne sykdommer vil selv våre beste medisinske tester føre til at de fleste som får positivt svar i første omgang, har fått falsk positive beskjeder om at fosteret har Downs syndrom. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har beregnet at for å finne 89 fostre med Downs syndrom, vil 2025 kvinner få feilaktig beskjed om at de bærer et barn med Downs syndrom. Dersom alle de falskt positive går videre til fostervannsdiagnostikk (som gir spontanabort hos 0,5-1 %), vil 10-20 friske fostre unødig aborteres bort per år.

Et av de viktigste argumentene til pådriverne for tidlig ultralyd er at mange gravide i dag har en stor frykt for å få et sykt barn. Åpning for offentlig finansiert ultralyd vil ikke oppfordre allmennlegene til å møte denne frykten på en adekvat medisinsk måte, men tvert imot løse denne usikkerheten gjennom en ytterligere instrumentalisering av medisinen, som kan gi mer enn 2000 kvinner årlig en falsk frykt for at de bærer på et barn med Downs syndrom. Dette innebærer at for hvert foster man finner med Downs syndrom, vil 23 kvinner få falskt positive svar og unødig gå gjennom invasive utredninger som potensielt kan føre til spontanabort.

Av gode medisinske grunner har derfor Bioteknologinemda enstemmig gått imot offentlig finansiert tidlig ultralyd hos andre enn høyrisikogruppen (kvinner som er eldre enn 38 år ved termin). I sin uttalelse skriver de: ”Bioteknologinemnda mener at et tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide i form av en offentlig rutineundersøkelse verken gir god svangerskapsomsorg eller god fosterdiagnostikk.” I tillegg finner Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten at det er ingen dokumentasjon for en helsemessig gevinst av tidlig ultralyd. Derimot kan driftskostandene dobles sammenlignet med dagens anbefalinger for ultralyd under svangerskapet.

For å summere opp de faglige vurderingene ved tidlig ultralyd innebærer tiltaket først og fremst en kostnad psykisk for alle de kvinnene som får falsk positive prøvesvar og pålegges en betydelig og unødig bekymring. Deretter innebærer det en kostnad medisinsk ved at de som viderefører det neste invasive diagnostiske trinnet, fostervannsdiagnostikk, har en risiko på 0,5-1 % for spontanabort. I tillegg har tiltaket en økonomisk kostnad som er beregnet til minimum 43 millioner kroner per år. I seg selv fremstår dette som en ubetydelig del av et gigantisk helsebudsjett, men dersom vi over tid tillater oss å være økonomisk lettsindige og innføre stadig flere helsepolitiske tiltak, tross at de er medisinsk ubegrunnet, vil vi over tid prioritere ressurser bort fra alle de pasientgruppene som ikke greier å rope like høyt i media.

I Norge bruker vi normalt ikke å innføre nye helsepolitiske tiltak på et så sviktende faglig grunnlag som dette. Når kunnskapene på feltet er så klare på at tidlig ultralyd er unødig, er det uheldig at SVs landsmøte blankt ignorerer de faglige argumentene i saken. Berømmelig nok stemte barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen imot flertallet på sitt eget landsmøte.

Det blir spennende å se om helseminister Jonas Gahr Støre, som i sin gjerning hittil har vektlagt faglige råd, velger å følge den sosialdemokratiske strømmen og gå imot de faglige anbefalingene på Aps landsmøte. Dersom både SV, Ap og FrP går inn for tidlig ultralyd på sine landsmøter, tross de overveldende faglige motargumentene, er det fare for at det faglig helt unødige tiltaket kan få politisk flertall i det nye Stortinget. Av den grunn vil jeg oppfordre velgerne i høstens stortingsvalg å støtte de partiene som fører en kunnskapsbasert helsepolitikk. I det lange løp er det nemlig ikke tvil om at helsepolitikk basert på faglige råd vil stå seg best.

Sist oppdatert: -/-

Ingen kommentarer enda...

Skriv kommentar