Heidi Fuglesang er politisk nestleder i HS Bergen

Drop-out Norge

0 mandag 26 august, 2013 i Nyheter

Fire av ti norske studenter fullfører ikke studiene, og kun 35 prosent fullfører på normert tid. Hvis Norge skal fortsette å være konkurransedyktig i internasjonal sammenheng må vi endre denne trenden slik at det blir en reell satsing på kunnskap og en høyt utdannet befolkning.  

 

OECDs indikatorrapport «Education at a Glance 2013» publisert 25. juni i år, viser at Norge ligger langt under OECD-gjennomsnittet for gjennomføring i høyere utdanning. Kun tre land er dårligere enn oss. Tall fra SSB over gjennomføringsgraden de siste ti årene viser videre at dette er et økende problem.  Mens 35 prosent av studentene som startet i 1990 ikke hadde fullført graden sin i løpet av ti år, har frafallsandelen steget til 41 prosent for dem som startet i 2000.

 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) har regnet seg frem til at kostnadene av det høye studentfrafallet er omtrent 6,5 milliarder i året. I tillegg kommer kostnadene som følge av at mange studenter tar studiene over lengre tid enn det som er normert.  Frafallet fører også til at utdanningsinstitusjonene må ta inn flere studenter enn det er studieplasser til, for å sikre studiepoengproduksjonen som er grunnlaget for 40 prosent av finansieringen.  

 

Vi trenger en høyt utdannet befolkning i Norge. Norge er det OECD-landet med mest knapphet på høyt utdannet arbeidskraft og arbeidsledigheten blant høyt utdannede i Norge er på bare 1,5 prosent, som er lavest i OECD. Videre blir vi i økende grad utkonkurrert av lavkostland på grunn av høye lønninger og dyre produksjonskostnader, noe som fører til at store deler av norsk produksjon blir flyttet ut av Norge. Igjen sitter vi med eierskap og kunnskap. For at Norge skal kunne fortsette å være et konkurransedyktig land må vi stase mer på etterspurt kunnskap. Finland har gjennom et sterkt fokus på utdanning over lengre tid rustet opp arbeidsstyrken med ferdigheter som er nødvendige for å tilpasse seg et næringsliv i endring. Dette har ført til at Finland er rangert som det tredje mest konkurransedyktige landet i verden av «The Global Competitiveness Index" til World Economic forum. Norge er nede på 15. plass i denne rangeringen.

 

Et annet nordisk land som gjør det bra innenfor høyere utdanning er Danmark. Her fullfører over 80 prosent av studentene graden sin. En av årsakene til dette kan skyldes høyere studiestøtte. Danske studenter får omregnet til norske kroner 110 000 i året i studiestøtte. Norske studenter får omtrent 90 000 i året.  I tillegg er det lavere levekostnader i Danmark sammenlignet med i Norge. Rapporten "The effect of public financial aid on dropout from and completion of university education”, som bygger på en undersøkelse gjort blant danske studenter, viser at høy studiestøtte medfører raskere gjennomstrømning og lavere frafall blant studenter. Studentene kan konsentrere seg mer om studiene og karakterene, fremfor deltidsjobb for å dekke basiskostnadene. Til gjengjeld kan ikke danske studenter motta studiestøtte i mer enn seks år. Støtten gjør det altså mulig for danske studenter å gjøre feilvalg, men den dekker ikke mange feilvalg eller flere utdannelser slik som den norske studiestøtten gjør.

 

Torill Moi, litteraturprofessor ved Duke University, kaster en brannfakkel inn i frafallsdebatten med kronikken «Den bedagelige norske studenten» i Dagens Næringsliv 06.06.13. Hun mener at norske studenter er late og bortskjemte, og sammenligner gjennomføringsprosenten i Norge med sitt eget universitet hvor hele 95 prosent fullfører.  Moi kommer også med en rekke forslag til endringer innenfor høyere utdanning i Norge. Blant annet foreslår hun at vi bør gjøre deltidsstudenter til en egen kategori, innføre høyere opptakskrav, sparke ut studenter som ligger langt etter studieplanen, samt innføre skolepenger og vitenskapelig rådgivning.

 

Innføring av skolepenger er det lite politisk vilje for i Norge.  I OECD-rapporten «Education at a glance 2013» finnes det ingen klar sammenheng mellom skolepenger og gjennomføringsgrad. Man må heller innføre flere økonomiske insentiver i form av økt studiestøtte og omgjøring av lån til stipend. Studentene får i dag omgjort 40 prosent av studielånet til stipend når de fullfører 60 studiepoeng i året. Dette er uavhengig av om alle studiepoengene inngår i en og samme grad, eller om studenten tar mer enn 60 studiepoeng. Dersom studentene hadde fått ekstra studiestøtte for å gjennomføre graden på normert tid eller ta mer enn 60 studiepoeng i året, ville det gitt incentiver som kunne resultert i bedre progresjon og mer kostnadseffektiv finansiering. I en periode på 1990-tallet fikk studenter ved enkelte studier som fullførte på normert tid ekstra stipend. Dette turbostipendet førte til at andelen som fullførte på normert tid økte med omtrent fire prosentpoeng i følge tidsskriftet Labour Economics. Hvis det i tillegg blir mulig å studere om sommeren, slik som Unge Høyre foreslår i sin bok ”50 ideer for Norge”, vil studentene ha enda en mulighet for økt progresjon og produksjon av studiepoeng. Hvilket vil være både samfunnsøkonomisk lønnsomt og gunstig for den enkelte studenten.

 

Det mest avgjørende for gjennomføringen av studiene er likevel kvaliteten på utdanningen. Dersom man som student ikke sitter igjen med ønsket utbytte av undervisningen, eller ikke får tilrettelagt studiene etter sine behov, er det også lettere å falle fra. Den resultatbaserte finansieringen av høyere utdanning fører til at produksjon av studiepoeng ofte blir prioritert fremfor kvaliteten på utdanningen. Dette fører til lave krav til studentene, inntak av langt flere studenter enn det er plass til og økning av billige studieplasser hvor det ofte er dårlige jobbutsikter. Ved å gjøre finansieringen mindre resultatbasert og heve grunnfinansieringen kan det bli langt mer fokus på kvalitet, samt strengere kompetansekrav til studentene.

 

Kvalitetsreformen i 2003 skulle bidra til økt gjennomføring i høyere utdanning gjennom blant annet tett, faglig oppfølging og incentiver for raskere gjennomstrømming for utdanningsinstitusjonene. Resultatet etter ti år er at stadig færre studenter fullfører påbegynt grad. Norge trenger høyt utdannet befolkning og større satsing på forskning og høyere utdanning. Det hjelper ikke å gi lav arbeidsledighet og gratis studier skylden for at fire av ti slutter underveis i studiene, vi må i stedet satse offensivt og innovativt og plukke opp noen ideer fra internasjonale eliteuniversiteter.

 

Heidi Fuglesang

Politisk nestleder, Høyres Studenter i Bergen

Kronikken var på trykk i Bergens Tidende søndag 25. august 2013

Sist oppdatert: -/-

Ingen kommentarer enda...

Skriv kommentar