Behovsprøv barnetrygden

Barnetrygden utspiller ikke lengre den rollen den er tiltenkt. For en småbarnsfamilie med gjennomsnittlig inntekt utgjør barnetrygden åtte prosent av de totale inntektene og har ikke blitt prisjustert på 19 år. Barnetrygden har siden 1946 vært et viktig virkemiddel for å forsøke å løfte barnefamilier ut av fattigdom. Nå har den endt opp som en symbolsk lav pengesum som blir flatt fordelt på alle barnefamilier – uansett behov.

 

Tall fra en undersøkelse gjort av Ipos MMI på vegne av DNB i 2012 vise at nesten halvparten av norske foreldre sparer hele eller deler av barnetrygden slik at barna kan bruke pengene når de blir voksne. Av dem som sparer barnetrygden, sier 21 prosent at pengene skal gå til barnas utdanning, 16 prosent sier pengene skal brukes på bolig til barna, og 16 prosent sier pengene skal brukes på at ungene skal få førerkort. Andelen som sparer barnetrygden alltid eller av og til, har holdt seg stabil siden 2005, mens andelen som sparer hele barnetrygden har steget siden 2007.

 

Samtidig øker andelen fattige barn. I dag lever 8,6 prosent av norske barn under fattigdomsgrensa. Samtidig ser vi at nedgangen i støtte til småbarnsfamilier har virket inn på kvinners fødselsrater og abortrater, og på når kvinner velger å få barn eller ta abort. Mange par i etableringsfasen vegrer seg for å få barn før begge er i fast arbeid med trygg økonomi.

 

Barnetrygden bør utjevne sosiale forskjeller og gi flere barn en trygg og god oppvekst. En behovsprøvd barnetrygd, der pengene som i dag går til alle brukes til å øke barnetrygden for de med størst behov, vil også gjøre det enklere for studenter å få barn før de har kommet ut i fast arbeid.

 

 

Derfor vil Høyres Studenter:

·Behovsprøve barnetrygden

Sist oppdatert: -/-
  • Besøk: 607